små meninger i en stor verden. - MonaElisabeth
Forside Ut på tur Om meg Familien Dyrene Foto

Hundetrening - bytrening.



Som mange av leserne har fått med seg så har jeg en Eurasiertispe på nå litt over 1.5 år.
Fra hun var valp har hun blitt sosialisert i de forskjellige miljøene.
Oppdretter begynte med dette, så fortsatte vi når vi henta henne 8 uker gammel.





Så nå når hun er blitt så stor å såpass trygg på situasjonene, så er vi innimellom i bl.a sentrum, 
som vi var i dag. 

Selv om det er masse bilder/folk, lyder så får jeg god kontakt med henne og hun er ganske stabil.

I dag var det to ting som hun reagerte på. Et kumlokk som var løst så smalt litt når bilene kjørte over.
Når jeg merka det, stoppet vi i nærheten, fikk hun ned i avslappet sitt, hadde godbiter klar å ventet
til neste bil kom å kjørte over, og rett før kastet jeg en godbit til henne, så da når lyden kom, så ble 
den koblet sammen med godbit, så den ikke ble skummel. Så når neste bil kom igjen, så brydde 
hun seg ikke lenger. Så det var lite så skulle til før det ble en "normal" lyd.

2 tingen var en vifte som laget veldig høy lyd ut i fra en bygning. Da stoppet vi og jeg satt meg på huk 
fremfor den med en godbit, så hun kom til meg, og når hun ikke trakk seg bort med en gang, fikk hun
mye ros og vi gikk videre. 
Vi gikk forbi mange plasser der luften gikk ut av bygninger, en annen plassen der lyden var litt høy,
så hun bare mot meg, og jeg var som normal og da skjønte hun det ikke var noe skremmende.
Så det at hun både "løser" skumle ting selv, og søker råd hos meg er veldig bra.

Barn på sykkel/rullebrett/sparkesykkel osv. som laget høy lyd på underlaget, enset hun ikke.
Selv om det er en stund siden vi var i selve sentrum, men der vi går turer ellers, er det en del
biltrafikk, så mye lyder og er vanlig.

Noen bilder fra turen:












#trening #hund #dog #bytur #bilder #photo #Eurasier #lyder #hundetrening


  • Carve Canem Luxuria Lucie 1 år



    I dag blir vår kjære 4-beinte venn 1 år.
    Husker det så godt når vi ventet på at L-kullet til Carve Canem skulle bli født.
    Alle i huset ventet på at kl. skulle bli 12, og jeg satt mest på datamaskinen for å vente
    på oppdateringen for valpene som skulle bli født.
    Og spenningen etter, om vi fikk en valp.
    Når det er en så anerkjent kennel innenfor Eurasier miljøet, så er det ofte mange
    på ventelista på valper. Vi hadde helst lyst på ei tispe, men samtidig også en hann.
    4 tisper ble født.
    Når jeg da fikk mailen om at det var en valp som ville flytte til oss når den var 8 uker,
    var jubelen stor. Da hadde jeg snakket masse med Beathe Pilskog "som er oppdretteren",
    før kullet ble født.
    Det er viktig som valpekjøper å finne en seriøs oppdretter, og ikke minst en som forberedte
    valpen godt på den store verden.
    Og viktig for oppdretter å finne noen som tar hunden seriøst, gir den både trim fysisk og psykisk.

    Jeg følte virkelig når jeg hadde pratet masse med oppdretteren, at dette var kenneln for oss.
    De hadde barn, katter og hadde valpene med masse på ting før vi fikk den, og ikke minst at
    vi viste hvordan den hadde hatt det gjennom tiden hos oppdretter. Vi fikk god info både via
    mail, og oppdatering, samt bilder på bloggen.
    En ting som jeg også har satt stor pris på, som mange sier viser at en oppdretter er seriøs
    er at jeg kan spørre om ting i ettertid. Får god oppfølging i forhold til ting jeg lurer på.

    Når vår kjære Lucie klarte å rømme etter en utforkjøring, så var oppdretteren den jeg snakket
    med før ting ble publisert på facebook. Hun publiserte, delte og hjalp oss mye. Selvom hun
    sitter i Ulsteinsvik/Ålesund, så fant hun på ting vi kunne gjøre som jeg ikke klarte å tenke på
    i kaoset. Delte på facebook sider jeg ikke viste fantes. Og allt som ble gjort av både henne og
    andre folk, gjorde at vi fikk observasjoner og viste hvor vi kunne finne henne.

    Så jeg må takke den fantastiske oppdretteren for at vi har fått en så fantastisk hund.
    Her er bilder av Lucie fra vi hentet henne til nå:























































    Tror bildene taler med en 1000 ord, så her er deler av historien til oss og Lucie.
    Eurasieren passer oss utmerket. ikke er hun overhyper inne, men samtidig kan
    hun være med på allt vi gjør. Om det er ute i skogen i flere timer, rolig dag inne
    eller rundt på besøk til andre. Hun er med på det meste.
    Litt mer skeptisk på folk som kommer hit på besøk etter utforkjøringen,
    men så lenge vi jobber med det, og er obs på det, vil det gå over.
    Hun er kjempe snill med barn i all alder og veldig tolmodig.
    På treninger i lage mange andre hunder, folk og midt i sentrum er hun utmerket.
    Fikk mye skryt sist vi var der over den gode kontakten. Hun er enkel å trene med,
    og en fantastisk familie hund.

    Så til vår kjære 4-beinte venn. Gratulere så masse med 1-årsdagen og ekstra godis
    skal hun få i dag.
    Og gratulere så masse til kull søskene Letabilis Liana,  Lepidus Lilie og
    Lumina Luna.



  • Morgentur med Lucie



    I dag etter Aleksander var levert i barnehagen var det å finn frem brodder, refleks, klær og hundeutstyr for å komme seg ut.
    Så vi gikk en god tur, og i dag når veien var full av speil is og mye morgentrafikk, så var det en god tur for Lucie både mtp
    underlag, miljøtrening og trim. Nå ligger hun strak ut på gulvet.

    Hun er en så fantastisk turkamerat og morro å trene med mens vi går.
    Nå i hovedsak trener jeg på at hun skal komme inn til meg å gå ved foten når jeg sier på plass.
    Da går hun så fint og venter på en godbit som kommer.
    Ofte kommer hun inn til meg helt av seg selv og går kjempe fint.
    Da vet jeg at treningen har funket og hun har forstått det.

    Jeg vil legge ut noen bilder av Carve Canem Luxuria Lucie fra hun var valp til nå.




































    Nydeligste hunden og et hærlig familiemedlem som passer perfekt til oss :D
    Hun er av rasen Eurasier som kan leses mer om her

  • En liten oppdatering fra oss.



    I det siste har det vært så mye som har skjedd at jeg har ikke tatt meg
    tid til å oppdatere bloggen.

    Ps. Noen av bildere er litt uklare. Prøver å få tatt bilde fort ofte, da barn og dyr
    ikke sitter i ro lenge.




    Endelig klarer de å sove ved siden av hverandre.



    Her er Lucie helt rolig og Aleksander leker.


    Lillepus som koser seg i sola.





    Tro hvem som er mest skyldi her. Syntes det ble så stille i stua.




    Så var vi så heldig å fikk være med å hilse på to hester også.
    Hun syntes de var litt skummle, og bjeffet når hun hørte sauene.
    Men gikk veldig fint syntes jeg.

    Og når jeg ser gjennom bildene, ser det ut som jeg har stramt bånd hele tiden,
    men det er ikke tilfelle, hun så selfølgeli noe spennede akkurat når jeg skulle ta bilde.
    Jeg prøve å ha så slakt bånd som mulig for å unngå at hun skulle bli ekstra stresset
    eller tro at det var noe skummelt.





    Her så hun plutselig en Border Collie komme springende.
    Det var gårdens hund som var kjempe snill, så da fikk vi hilse på en hund også.



    Meget uklart bilde, men her er inni stallen, og hun hadde så lyst til å spise
    silo og andre ting som finnes i en stall.


    Med en slitsom dag, er det godt å sove litt mellom gardinene.



    Vi feira 30-årsdag på fredagen og da var Lucie borte for første gang en natt.
    Men det hadde gått veldig bra, og fikk leket og koset seg i lage husets hunder.

    Jeg måtte si at det beste med å ha barn og hund borte, var å få de hjem igjenn.

    Så i neste uke skal vi begynne å gå i sentrum.
    Første dag blir det i 8-9 tiden på morgen, så lengre å lengre ut på dagen slik at
    hun blir vant til store folkemengder på en ukjent plass.

    En plass i sentrum holder de på å bygge et kulturhus, og her er det mye lyder og
    mye som skjer, så det er også en plan å dra dit.

    Siden hun hadde fått uvi, fikk vi beskjed om å bare ha tisseturer ut den første tiden,
    så har ikke hatt henne ute noe sælig andre plasser i frykt for at det skulle utvikle seg
    eller være mer ubehagelig for henne.
    Men nå er det en uke siden påbegynt kur, så da skal vi ta lengre turer ut.

    Så skal jeg få henne til og hilse på fler hunder og skal gå litt langs hovedveien
    der det er mange lukter og biler.

    Så jeg ser veldig frem til en uke med mye sosialisering og nye ting å oppleve.

     

     






  • En tur til sjøen.



    Etter Aleksander var levert i barnehagen i dag, fant jeg ut at jeg skulle ta Lucie
    med meg en liten tur til sjøen. Når vi først var i bilen, så er det rett nedenfor her
    vi bor, så vi stoppet bare der.
    Hun har vært ved sjøen hos oppdretter, så dette var ikke noe som var skummelt.
    Eneste som hun ikke likte er når det er vanndammer på veien, eller masse vann
    å gå i, da stopper hun opp.



     

    Fin utsikt over sundet mot Sortland.

     



    Etter en liten stund var det hjem igjen.
    En liten tur er nok og nå ligger hun strak ut og sover.

    I kveld skal vi på klubbhuset til Sortland Hundeklubb og første dag av Lydighetshelgen.
    Vi skal bare være observatører, så skal Lucie bli med i morgen og en liten tur på
    lørdag og søndag for å hilse på alle folkene under pausene.

    Da skal jeg prøve å huske på cameraet for å ta bilder.


  • Carve Canem Luxuria Lucie



     

     Det er hele stamtavle navnet til vårt nye familiemedlem.

     
    Det er en liten Eurasier valp som vi hentet forrige tirsdag.

    Historien:

    Den sørgelige historien til vår tidligere hund Rico "kan leses her"

    Vi har hele tiden tenkt at vi skulle ha en hund til når Rico ble voksen og kommet helt ut
    av puperteten.
    Når vi var på treningshelg innen lydighet, så fikk jeg øynene opp for Eurasier.
    Da sa jeg klart i fra at når Rico ble voksen så ville jeg ha en slik.
    Så der falt valget.

    Jeg fikk hilse på to stykker under fler omstendigheter og jeg ble bare sikkrere.
    også når jeg leste om de.
    Om rasen Eurasier kan leses her.

    Når vi skulle velge oppdretter denne gang, var vi veldig skeptiske, siden vi hadde brent oss litt
    før, og tok kontakt med mange.
    over telefon og mail.
    Siden dette er en rase som trenger masse sosialisering også fra oppdretter så undersøkte vi
    ekstra mye.

    Vi kom i kontakt med Beathe Pilskog på kennel CarveCanem og jeg snakket masse med
    henne,undersøkte hjemmesiden og bloggen ble jeg sikker.
    Jeg fant ikke en ting jeg kunne sette fingeren på som ikke var bra.
    Kanskje det eneste at noen sier man burde velge oppdretter som bare har en rase,
    men her ser jeg ingen ulempe i det hele tatt.
    Hun er veldig inne i rasen og miljøet, og sosialiserer dem veldig godt.
    Et stort pluss, og noe som betydde mye for oss var at hun hadde barn rundt samme alder
    som våre største daglig i huset og ikke minst to katter, siden vi har katter selv.

    Når termindatoen nermet seg til tispa så var det stor spenning i huset.
    jeg satt å oppdaterte bloggen fortløpende for å se om det var kommet valper.
    Ingen ting var sikkert. Man vet aldri hvordan er fødsel forløper seg, heller ikke
    om det ble vår familie som kom til å få valp.
    så når jeg fikk mail og at det var en tispe som ville flytte nordover så var gleden
    stor. Jeg kunne senke skuldrene litt.
    Men enda så er det kritisk periode de første ukene.
    Heldivis så var alle som ble født levende friske å raske "en gutt var dødfødt"

    Så perioden her og frem til vi skulle hente henne, var tankene mine ofte en
    annen plass. Jeg var hele tiden og så etter bilder og oppdateringer
    ofte på facebook og bloggen.

    Så var dagen her, og vi skulle reise nedover for å hente hjem lille Lucie.
    Det var planlagt at Aleksander skulle overnatte hos farmor "mor", siden
    vi ikke var hjemme før i 1-tiden på natta.

    Når vi kom til flyplassen i Ålesund møtte vi Beathe her.
    Hun hadde med seg Pappa`n Albert av Geerbach,
    mamma`n Celia av Geerbach, Carve Canem Kandis Kamelia og
    lille Carve Canem Luxuria Lucie.


    På begge bildene ser vi:
    f.v Albert, Amelia med Lucie på fanget og Celia.




    Til tross for masse folk, busser, fly, rullekofferter var alle hundene rolige.

    Når vi hadde pratet i noen timer, og fikset allt av papirer, dro de hjem, og vi inn
    på flyplassen for å spise litt middag. Når vi skulle gå gjennom sikkerhetskontrollen
    kom vaktene og ville hilse på lille valpen, og ble super sharmerte "kanskje ikke så rart".



    Og her sovnet hun mens vi spiste.
    prøve å lage god plass i sofan til henne, men hun likte bedre å ligge slik.

    På flyet var det litt i ca. 30 sek til oslo, men så var det stille hele flyreisen videre.
    litt lufting på Gardemoen og her igjen så fikk vi masse smil retter mot valpen og noen
    ville stoppe å prate, hvilken rase og div.
    Her var hun sliten, så hun ble i armene mine meste parten av tiden.

    Bilturen hjem stoppet vi en gang slik at hun fikk gjort i fra seg, men så sov hun hele
    turen ellers.
    Veldig rolig liten valp. Men kanskje ikke så rart etter alle nye inntrykk og mennesker.
    Når vi kom hjem, fikk hun hilset litt på kattene og strekt godt på føtterne før vi tok henne
    med oss og gikk til sengs.
    Hun var bare voken noen ganger og snudde på seg, ellers sov hele natten.

    Men så om morgenen var jeg for treg til å ta henne ut så det ble et uhell inne.
    Hver natt *bank-i-bordet* har hun sovet, og vi har ikke trengt å stå opp for å gå ut.
    Jeg hadde egentlig forberet meg på å stå opp x-antall ganger for lufting osv.
    Men neida, ikke her.

    Ellers så er det en rolig valp "joda, tulltak får hun av og til, men det er jo faktisk
    en valp, så noe annet hadde bekymret meg."
    Hun er snill, veldig rolig med Aleksander og elsker barn.
    kommer det barn inn i huset, går lillehalen som en propell.





     



     

     

    Har ikke hatt camera fremme de siste dagene, men flere bilder vil komme.
    Oppdatering om trening, tilpassning og hvordan dagene med valpen kommer det også
    en god del av fremover.





  • Ny data.



    Siden nettsiden plutselig oppdaterte seg, og datan har slått seg av noen ganger
    mens jeg har holdt på å skrive innlegg, orker jeg ikke å prøve å skrive et langt
    innlegg på nytt før jeg har fått ny dataen.
    Den ble sendt i dag, og forventet leveringsdato er senest fredagen.
    Så bloggen blir nok ikke oppdatert før det.

    Men da kommer det innlegg om det nye familiemedlemmet, den første tiden
    og masse bilder som jeg har tatt.

    Et bilde:

     

     

     




  • Les mer i arkivet September 2015 August 2015 Juli 2015
    Mona Elisabeth

    Mona Elisabeth

    Denne bloggen blir skrevet av Mona Elisabeth. Jeg er hobbyfotograf og Ingeniørstudent. Bloggen består litt av min hverdag men også en del av forskjellige temaer som opptar meg. Bloggurat.

    Norske blogger

    Kategorier


    Bilder Blogg Carve Canem Luxuria Lucie Dyrebeskyttelsen/dyr dyretrening Familien Foto Graviditet Hunder husbygging interiør Mamma Meg mine tanker Mitt liv til sjøs Nikon D3000 Samliv, helse og sånt skole Tips og triks trening og kosthold ut på tur økonomi

    Arkiv


    September 2015 August 2015 Juli 2015 Juni 2015 Mars 2015 Februar 2015 Januar 2015 Desember 2014 Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Januar 2013 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011 April 2011 Mars 2011 Februar 2011 Januar 2011 Desember 2010 November 2010 Oktober 2010 September 2010 August 2010 Juli 2010 Juni 2010 Mai 2010 April 2010 Mars 2010 Februar 2010 Januar 2010 Desember 2009

    Siste innlegg


    Hundetrening - bytrening. Dårlige veier, ikke nok tilbud, stygg by? Helgeturer og bilder. Viktighet med Kastrering av katter *bilder* Matematikk yey eller nei? Ut på fjelltur. Fosterhjem for dyr. Bilderas. Søndags tur i fjæra. *bilder* Tur i fjæra.

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    Ina Anjuta

    Annonse



    hits