små meninger i en stor verden. - MonaElisabeth
Forside Ut på tur Om meg Familien Dyrene Foto

Dyr, en menneskerett?



Ofte kommer jeg over artikler om dyr som blir misshandlet,
mennesker som ikke klarer å ta vare på dyr, eller ikke bryr seg.
Spesiellt katter. En katt er bare der. Vi kan dra på ferie, katten klarer
seg selv. Ikke trenger katten noe stell.

Er dette virkerlig en realitet?

Nei, det er det ikke. Våre huskatter, klarer seg ikke selv. De finner
ikke tilstrekkelig mat, eller kan være alene i 3 uker i strekk.
Ja, de lever nok sikkert når vi kommer tilbake, men har katten det bra?

Samme kan vi gå til, tilfeller med hund. En hund er bare i huset,
vi tar den ut så den får gjort i fra seg, og ellers er jo hunden rolig?
Ellers så kan vi bare kvitte oss med den, om den skaper problemer.

Kattunger som blir født hele tiden, er bare å kaste i havet og det som
værre er. Jeg har hørt en del fæle metoder hvordan mange kvitter seg
med de, og det er metoder jeg ikke vil gå inn på engang.
Utrolig mange mennesker setter dyreliv veldig lavt, for noen betyr
de ikke noe som helst.

Og spesiellt katter, så er de gratis. Ungen vil jo ha en katt, så hvorfor
ikke bare hente en? Alle vet at det er null problem å få tak i en katt.

Det skremmer meg at samfunnet er blitt slik, og her i Norge som er et så
fantastisk land, har ikke dyrepoliti engang. Politi henlegger allt for mange
saker som omhandler dyremisshandling. De har ikke kapasitet, eller
kompetanse for å holde på med slike saker.
Det er virkerlig på tide å få øynene opp og få fart på ting !
Heldigvis er det begynt å florere mer i media om dyremisshandling saker, slik
at kanskje de som sitter med "makten", gjør noe.

For noen dager siden sto det en kjempe bra artikkel i dagbladet som han leses HER.
Prøveordning av dyrepoliti i Norge.











Viktig for alle som tenker å skaffe dyr.
Så er dyr en menneskerett? Eller er det for de som har tid og kunnskap, eller vil
tilegne seg den kunnskapen?

  • Nordlys i kveld også.



    Siden jeg fikk så mye kornstøy i bildene fra i går, prøvde jeg
    lykken i dag også, men ser at jeg trenger en litt annen linse
    for å få de slik jeg vil.
    Men dette er det jeg har nå:










    De to siste bildene gikk jeg ned til ISO 400, for å unngå mye støy.
    Litt svakere lys.


    Nordlyset er et fantastisk fint fenomen å ta bilder av.

  • Aurora Borealis (Nordlys)



    I går når jeg var ute på siste lufteturen med hunden, var det et
    fantastisk spekter med nordlyset.
    jeg var snar å hente camera og stativ og se om jeg klarte å få
    noen fine bilder.
    Jeg har et Nikon D3000, og skjermen er ganske dårlig på dette,
    så jeg så ikke før jeg fikk det på datan at jeg hadde brukt for høy ISO.

    Men her er i hvertfall noen bilder:






















    Ingen av disse er redigert i ettertid.

    Men jeg fant ut at nå er det på tide og oppgradere camera. Har tenkt lenge,
    men nå er jeg på utkikk etter et nytt med flere instillinger bl.a lukkertid og større
    ISO verdier.

    Men gleder meg allerede til neste gang det blir så fantastisk på himmelen.



  • Barn. Før og nå.



    Jeg er medlemer på flere grupper på facebook, også her, flere baby/barnegrupper.
    Her er det personer med sterke meninger og ting kan fort uvikle seg til en stor
    diskusjon. Og diskusjoner er bra, bare man holder seg saklig.

    En diskusjon som har vært på flere grupper og i flere sosiale sammenhenger,
    er barn/barneutstyr før og nå.

    Alle foreldre vet at all informasjon som en får fra Helsesøster, jordmor, Lege
    og medier kan bli overveldende.
    Man skal ikke kjefte på barna, man skal ikke rose de for mye, man kan ikke spise
    ting som normalt, en kan ikke gi barna forskjellige matretter, osv.
    Her er lista lang over hvordan en skal oppføre seg, utstyr og kosthold.
    Jeg har tilogmed sett at en mor fikk beskjed om å gi mindre mat til en 5 mnd
    gammel baby.

    Hvordan i alle dager skal en klare å gjøre ting rett?
    Skal man følge allt som blir sagt, blir en smågal.

    Man må følge sin egen fornuft mener jeg. Men å si at ting var så mye bedre før
    blir bare dumt. Når det gjelder en del matretter er det forsket på hva som kan gi
    varige men, for våre små barn.

    Om man er veldig interessert kan en se på statistikken over hvor farlig ting er.
    Eks. honning til barn under 1 år kan være såpass skadlig at barna kan dø.
    Ren kumelk til barn under 1 år er ikke bra pga det hindrer at kroppen opptar
    jern optimalt.
    Og da er spm mitt, hvorfor skal små barn absolutt få kumelk så tidlig?
    Må et barn få honning?

    Når jeg kommet inn på utstyr, så er det mange som mener det er teit
    å vente til barnet er 4 år med å snu bilstolen, barnet får ikke sett ordentlig ut.
    Nylig kom jeg over en artikkel der en mor hadde snudd bilstolen for tidlig,
    og dette fikk fatale konsekvenser, der dette barnet døde.
    Kombinasjon mellom å ha bilstolen fremovervendt og bilbeltet ikke
    festet riktig.

    Når det gjelder hvordan en skal oppføre seg rundt barnet, så tenker
    jeg at man må følge sunn fornuft. De aller fleste foreldre vet innerst inne
    av instinkt hvordan en skal være.
    Barn har godt av å se at foreldre også har følelser, både være lei seg, sint
    glad osv.
    Er man sliten og trøtt etter en lang arbeidsdag og barna ikke hører etter
    så blir man sint, hever stemmen litt, så syntes jeg ikke at man skal legge
    seg å gråte på kvelden fordi man har så dårlig samvittighet for det.
    Men samtidig her igjenn, alle barn er forskjellig.
    Et lite barn kan bli veldig lei seg og overrasket av at mor/far plutserlig
    blir sint, da må en heller forklare barna hvorfor det ble slik, når en selv
    har roet seg ned.


    Oppsumeringen min her er at sunn fornuft overgår. Er en usikker så kan
    man spørre om råd, til de mange man har å spørre, men syntes du selv
    det høres helt utenfor det du selv mener, så kan en tenke litt lengre en det.

    Og med dette mener jeg foreldre som er oppegående og ikke sliter selv,
    for er det en mor/far som sliter med seg selv eller psyken, så kan
    situasjonen stille seg litt anneledes for hva som er best for barnet.

    Ps. Her går jeg ikke inn på dataspill, aktivitetes nivå o.l før og nå.










    Så var faktisk ting bedre før, eller er det bedre nå?

  • Søndagstur med hele gjengen.



    I går pakket vi sekken med kjeks, lefse, kaffe, kakao, saft og te, tok på
    vinterklær og kjørte et lite stykke, før vi gikk ned i det vi kallen grustaket.
    Her er det veldig fint for barn og hund og boltre seg.
    Første vi møtte på var ferske elgspor, så var litt spent på reaksjonen til Lucie.
    Vi har bare gått spor en gang.
    Men hun begynte å spore så snart hun fikk lukten over de.
    Hadde helst lyst til å gå etter, men så snart jeg fikk oppmerksomheten rettet
    mot meg, glemte hun helt de sporene, så vi kunne gå videre ned.

    Alle sammen koste seg masse, store, små og 4 beinte.
    Tror bildene taler for seg selv:




















































  • Lekser på fritiden. Ja eller nei?



    Kommer ofte over diskusjoner om lekser til barn på fritiden. Her er det utrolig mye meninger.
    Mange foreldre mener det er tøv å måtte tvinge barnet sitt til å gjøre lekser når de
    faktisk er ferdige med sin "jobb", som er skolen.
    Alle vil ha fri når en er ferdig halv 4 på jobb. Da skal man slappe av og koble ut.

    Men i hovedsak er ikke skolen, jobben til et barn. Det er forberedelse for å kunne bygge
    videre på en kompetanse som en skal bruke til jobben.

    Det er heller ikke slik at alle jobber kan man jobbe fra 8-4 og da er helt ferdige.
    Mange har arbeid som de må få gjort også på sin "fritid".
    Mye av det kan være ting en ikke får gjort ferdig innenfor jobbtiden.
    Da for dem som mener skolen og jobb går som det samme, en elev som ikke får gjort
    ferdig sine gjøremål må gjøre dem ferdig hjemme.

    Om alle skulle ha sluttet med leksene, ville det blitt slik at de som var skoleflink, de hang
    med i pensum og fulgte opp fortsatt, mens de som trenger litt mer tid på og forstå og lære
    de hadde hengt mye mer etter, siden de ikke nå bruker fritiden til leksene.

    Men det å overøse på med mye lekser, slik at en må sitte hele ettermiddagen/kvelden
    blir noe annet. Her gjelder det å finne balansen, men å kutte helt ut med lekser,
    kan gjøre det mye verre for de som allerede sliter på skolen.

    Skal jeg dra inn personlige ting i denne saken, så må jeg si at om jeg ikke hadde hatt
    lekser fra tidlig alder, ville jeg aldri vært der jeg er i dag.
    Jeg har tatt x-antall fag som privatist, og vært hjemme, alene og måtte tilegne meg
    den kunnskapen jeg måtte ha for å kunne bestå i disse fag for å kunne ta videre
    kompetanse, som i dag er høgskolen.
    Og når man er kommet til høgskolen, så legges det opp til at en må bruke tiden
    utenom ordinær studietid for å jobbe/studere.
    gjør en ikke det, så må en være veldig effektiv, eller så stryker man.


    Blogg.bt.no


    donald.no


    Blogg.bt.no




    Så ja eller nei til lekser?

  • Skolestart, grue eller glede seg?



    Nå er mange halveis i et skoleår, og mange kjenner på det at
    de gruer seg til å begynne igjenn.
    Sitte på skolebenken hele dagen, skrive masse, høre på en lærersom prater om tørt
    stoff, masse lekser og innleveringer. For mange er det også å begynne på igjenn
    med å si hade til det sosiale liv.

    Jeg ser på flere facebook grupper at mange spør om tips og råd til å hente
    inn interesse, hva skal de gjøre, slutte eller bare prøve igjenn.

    Om man føler det på den måten, må en gå i seg selv og tenke seg om.
    Hvorfor føler en det slik? Er det teite lærere, ingen venner i klassen, kjederlig stoff?
    Man må huske på at lærere er der for å veilede videre, for å hjelpe til å nå målet som
    er å bestå det en holder på med. Jeg har selv møtt på de man mener er teit, de som
    bare vil stryke en osv.
    Men uansett hvordan tankegang en har, så må man huske på at til slutt er det en selv
    det går ut over. Det er Du som stryker eller består. Som evnt må ta allt på nytt, ikke lærere.
    Om du ikke går inn for å klare det, som bare gir F... så er det lite en lærer kan gjøre for deg.

    Selv har jeg gått en del skole, og er ikke ferdig.
    Jeg tok 1-året helse og sosial, som ikke var noe for meg, men kjørte på og ble ferdig med året.
    Så gikk jeg videre på 1-året teknisk og industriell produksjon(TIP), tok 2 året maritime fag med
    fordypning matros, og tok 2 år lærlingtid på 2 forskjellige båter.
    På slutten av lærlingetiden begynte jeg på økonomikonsulent og tok det ferdig.
    Så ble målet og komme seg inn på ingeniørstudiet, og da måtte jeg ha 3 påbygningår med
    fordypning i matte 1 og 2 samt fysikk fy1 og fy2 og det tok jeg gjennom NKI for å få bestått i alle fag.
    så i dag sitter jeg og er halveis i 2-året i Bachelor Ingeniør Bygg.

    Uansett om en føler en skole er feil, så kjør på og bli ferdig.
    man får masse gjeld til lånekassen om man bryter, samt at om du består 1 året vgs så slipper du
    almenn fagene innenfor en annen retning senere.
    All kompetanse er god kompetanse.

    Når jeg tok 3 påbygningsår som var gjennom NKI, så måtte jeg ta allt hjemme. Sitte å lese gjennom
    masse sider med historie, historisk norsk osv. Det måtte huskes siden det var muntlig eksamen,
    uten noen hjelpemiddler.
    Tankegangen min med historien min var, at det er et ok fag, men samtidig så ekstremt mye å huske.
    Gikk opp til eksamen, fikk totalt blackout i pensumet og strøk.
    Da sa sensoren til meg "får du hjerneteppe så er det for at du ikke kan pensumet godt nok".
    En av de første fagene jeg noen gang hadde strøket i. Motivasjonen sank.
    hvordan skal man klare å sitte alene hjemme og klare å hente seg inn, hvor skal man begynne for
    å lese gjennom den store boka igjenn, hva gjorde jeg så feil i forrige forberedelse.
    Gikk ikke mange dager før jeg hente den opp igjenn, begynte å forberede meg.
    Denne gangen forandret jeg tankegangen, historie er morsomt, og vite så masse om historie i verden
    om alle de største krigene, og det å fordype seg litt ekstra i de forskjellige utenom boka.
    Så da jeg opp til denne eksamen for 2-gang så fikk jeg en 4 i faget.
    Altså det å forandre karakteren fra stryk til 4 med hoved årsaken å bare forandre tankegang og handle
    ut i fra det.

    Det jeg ville frem til meg denne lille historen, var at uansett hvor lei, hvor kjedelig ting er, tørt stoff osv.
    Hva du en gjør, så handler du ut i fra hvordan du tenker.
    Er det kjedelig og fælt, så blir det aldri noe annet en kjedelig å fælt.

    (Ung.no)


    Man må hente frem den gleden, hva gjorde det slik at jeg søkte på akkurat denne linjen?
    Hva er motivasjon? Er det å få en utdannelse? Ha noe trygt å falle på?
    Og denne tanken må en holde på hele tiden. Lag seg gjerne en lapp, en notis på skrivebordet på
    datan. Motiverende tanker, både til skolen gjenerellt og til enkelt fag.
    Det er bare en selv som kan gjøre det lettere eller vanskeligere.


    (Mapictures.com)


    (dailyquotes.co)

    Er det noen som har sine tips, triks og råd for å unngå å bli skolelei, så skriv
    gjerne i kommetarfeltet for andre å se.

  • Over og ut med jul.



    I dag pakket jeg bort hele jula. Altså gardiner, duker osv.
    Eneste som nå står igjenn er en stor nisse ved siden av ovn.


    Han går i dvale sammens med de andre nissene og pynten i morgen.
    Siden det er fullt kjør med skolestart, utstyr og hjelpe ei veninne med
    å flytte i neste uke, var det veldig greit å bli ferdig nå.

    Har fått bestillt bøker og er veldig klar til å begynne igjenn.
    Nå til høsten har vi fått valgt spesialiserings emne innefor skolen.
    Og da blir det mye mer ingeniørfag og ikke så masse sidefag.









  • Nyttårsaften.



    Da er vi kommet i et nytt år. 2015. Godt nyttår til alle sammen.
    Dette året bringer mye spenning med seg.

    Her er masse bilder fra vår nyttårsaften:



































    Fantastisk fin nyttåraften sammen med venner og familie.
    Aleksander sov ser gjennom hele greia.
    Lucie var i buret, der svigermor satt sammens med henne.
    Det gikk veldig bra. Litt små stresset, men ellers veldig greit.

  • Les mer i arkivet Juli 2015 Juni 2015 Mars 2015
    Mona Elisabeth

    Mona Elisabeth

    Denne bloggen blir skrevet av Mona Elisabeth. Jeg er hobbyfotograf og Ingeniørstudent. Bloggen består litt av min hverdag men også en del av forskjellige temaer som opptar meg. Bloggurat.

    Norske blogger

    Kategorier


    Bilder Blogg Carve Canem Luxuria Lucie Dyrebeskyttelsen/dyr dyretrening Familien Foto Graviditet Hunder husbygging interiør Mamma Meg mine tanker Mitt liv til sjøs Nikon D3000 Samliv, helse og sånt skole Tips og triks trening og kosthold ut på tur økonomi

    Arkiv


    Juli 2015 Juni 2015 Mars 2015 Februar 2015 Januar 2015 Desember 2014 Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Januar 2013 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011 April 2011 Mars 2011 Februar 2011 Januar 2011 Desember 2010 November 2010 Oktober 2010 September 2010 August 2010 Juli 2010 Juni 2010 Mai 2010 April 2010 Mars 2010 Februar 2010 Januar 2010 Desember 2009

    Siste innlegg


    Viktighet med Kastrering av katter *bilder* Matematikk yey eller nei? Ut på fjelltur. Fosterhjem for dyr. Bilderas. Søndags tur i fjæra. *bilder* Tur i fjæra. Gratulere med overstått kjære Benjamin. Gratulere med overstått kjære Ane-Helen. Bursdager og invitasjoner.

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    Ina Anjuta

    Annonse



    hits