små meninger i en stor verden. - MonaElisabeth
Forside Ut på tur Om meg Familien Dyrene Foto

Sol og sny.



I helga har det kommet utrolig mye sne her på sortland.
Siden det har vært svømmestevne for Ane har vi vært inne i hele helgen.
Ane var kjempe flink hele helgen og fikk kjempe godt resultat, noe som vi alle
er stolte over!

Så i dag gikk jeg og Lucie ut en tur, og hun elsker sne.
Den er så dyp at hun plagdes med å komme seg fremover, så ble en kort tur,
da jeg så hun ble sliten og begynte å legge seg ned.

 







































 

Ellers når det kommer til trening, er jeg begynt å trene på at hun skal sitte før hun får springe ut døra, og det går ganske bra.
Så trener vi mest på det basic som ligg, dekk og stå.
Og kloklipp går veldig bra nå, hun er ikke overbegeistra, og springer avgårde når klotanga kommer frem,
men så snart vi er begynt med å klippe, er hun er rolig, og det er ikke noe lyd.

Når det kommer til innkalling trener vi omentrent hver dag. Vi går veldig mye der hun er løs,
så jeg har bacon/skinke ost tuben med så får hun en smak for hver gang.
Kan av og til bruke litt tid på å bestemme at hun vil vente litt med å komme fordi det er jo så mye spennede lukter
i nærheten, så jeg må jobbe litt mer på det. Vil at hun skal være den som kan være løs i de fleste omgivelser og komme
når jeg sier det. Er så hærlig å kunne ha en hund å stole på, og for hunden og springe fritt.
I går var naboen ute, og hun løs utenfor her. Hun sprang ned i mot han, og når jeg ropte stoppet hun opp.
Tenkte seg litt om, så måtte jeg rope en gang til, og da kom hun springende tilbake.
Da ble jeg veldig glad. For hun som er så glad i folk, så var hun kjempe flink.

 






  • Ut på tur i sola.



    I dag er det nydelig vær her i vesterålen, og etter noen timer med studie, pakket jeg på
    meg klær og Lucie sæla, så gikk vi en tur i skogen.
    Katten Lillepus fulgte også oss på turen. Helt fantastisk for alle 3.
    Her er en del bilder som ble tatt på turen.



























    Nå ligger hun og sover.
    Håper været holder seg slik at vi kan gå litt lengre i morgen.

     

     


  • En liten oppdatering fra oss.



    I det siste har det vært så mye som har skjedd at jeg har ikke tatt meg
    tid til å oppdatere bloggen.

    Ps. Noen av bildere er litt uklare. Prøver å få tatt bilde fort ofte, da barn og dyr
    ikke sitter i ro lenge.




    Endelig klarer de å sove ved siden av hverandre.



    Her er Lucie helt rolig og Aleksander leker.


    Lillepus som koser seg i sola.





    Tro hvem som er mest skyldi her. Syntes det ble så stille i stua.




    Så var vi så heldig å fikk være med å hilse på to hester også.
    Hun syntes de var litt skummle, og bjeffet når hun hørte sauene.
    Men gikk veldig fint syntes jeg.

    Og når jeg ser gjennom bildene, ser det ut som jeg har stramt bånd hele tiden,
    men det er ikke tilfelle, hun så selfølgeli noe spennede akkurat når jeg skulle ta bilde.
    Jeg prøve å ha så slakt bånd som mulig for å unngå at hun skulle bli ekstra stresset
    eller tro at det var noe skummelt.





    Her så hun plutselig en Border Collie komme springende.
    Det var gårdens hund som var kjempe snill, så da fikk vi hilse på en hund også.



    Meget uklart bilde, men her er inni stallen, og hun hadde så lyst til å spise
    silo og andre ting som finnes i en stall.


    Med en slitsom dag, er det godt å sove litt mellom gardinene.



    Vi feira 30-årsdag på fredagen og da var Lucie borte for første gang en natt.
    Men det hadde gått veldig bra, og fikk leket og koset seg i lage husets hunder.

    Jeg måtte si at det beste med å ha barn og hund borte, var å få de hjem igjenn.

    Så i neste uke skal vi begynne å gå i sentrum.
    Første dag blir det i 8-9 tiden på morgen, så lengre å lengre ut på dagen slik at
    hun blir vant til store folkemengder på en ukjent plass.

    En plass i sentrum holder de på å bygge et kulturhus, og her er det mye lyder og
    mye som skjer, så det er også en plan å dra dit.

    Siden hun hadde fått uvi, fikk vi beskjed om å bare ha tisseturer ut den første tiden,
    så har ikke hatt henne ute noe sælig andre plasser i frykt for at det skulle utvikle seg
    eller være mer ubehagelig for henne.
    Men nå er det en uke siden påbegynt kur, så da skal vi ta lengre turer ut.

    Så skal jeg få henne til og hilse på fler hunder og skal gå litt langs hovedveien
    der det er mange lukter og biler.

    Så jeg ser veldig frem til en uke med mye sosialisering og nye ting å oppleve.

     

     






  • Valpetrening.



    Den tiden før man får seg valp så leser man masse bøker, forum og
    prøver å få så mye informasjon som mulig om valpetia og allt.
    Man har en klar plan på trening og allt som hører med.
    Men som med barn har heller ikke valper en bruksanvisning.
    Ting man ikke tenker på dukker opp og man tenker litt anneledes.

    Siden jeg er alene i ukedagene da Tor Inge går Sjøoffiserskolen
    i Lofoten, er jeg avhengi at hun syntes det er greit med bilturer, siden
    Aleksander blir kjørt i barnehagen, når jeg skal handle på butikken osv.
    De 2 første turene var det en del lyd og hun likte det ikke.
    Men så ble det mindre og mindre, og nå er det ikke noe lyd i det hele
    tatt. Når vi var på kurs den lydighetshelgen, måtte hun være i buret
    når de andre trente, for å ikke være forstyrrende.
    Det gikk overaskende bra. Ikke en lyd. Sov omentrent hele tiden,
    og virket som hun trivdes godt i buret.


    "Laila med Eurasieren Yanko"


    Men en valp vil jeg si hver dag er trening, eller ikke bestandig bevist,
    men valpen trenes for eksemple til og takle ting nå og når den blir voksen.

    I går når vi var ute på oppdagelsestur, gikk vi forbi et kummlokk der
    vannet rant ned i, og det lager en god del lyd.
    Hun var kjempe nyskjerrig, men syntes første gang den var skummel og rygget bort.
    Så når vi gikk hjem, var hun tøffere. I dag regner det enda mer, og den lager
    da enda mer lyd, men nå var hun ikke redd i det hele tatt. konsentrerte seg mer om
    andre ting i området rundt denne.

    Til nå har jeg merket en ting som hun er skeptisk på, og det er mannfolk.
    Det tok litt tid før Tor Inge fikk holde på med henne på samme måte som meg.
    Ser også når vi drar på besøk, så er kvinnene og barna kjempe morsome og
    hilse på, men med en gang mannfolkene setter seg ned på gulvet, eller prøver
    og få henne til seg, trekker hun seg unna, og er veldig forsiktig.
    Så vi må nok prøve å få mannfolk til å hilse på oss når vi er ute å trør.
    Selfølgelig etter hennes tempo og primisser, men jeg skal være litt obs på det.

    Og en ting hun er ekstremt glad i, til min store fortvilelse er sko.
    Mine sko og Aleksander sine stikker hun titt og ofte av med.
    Sikkert fordi de er så gode å bite på.

    Ellers de siste dagene har vi ikke trent så mye.
    Har vært litt besøk bort, ute å gått noe og besøk hit, så merker at hun er sliten og vil
    ikke begynne med trening da. Heller masse kos og lek i stede.
    Har vært noen småturer i skogen her der hun har vært i langline.
    Hun elsker å springe i skogen.


    Men om det er ok vær i helga så skal vi dra til svigermor å ha henne løs
    i lage hennes hunder. Siden det har vært så dålig vær så har jeg ikke ville
    hatt henne løs, i tilfelle hun springer avgårde. Vi trener heller innkalling
    med langline og inne i huset.

    Her prøver hun å få katten med på leken.


    Ikke lett å ta bilde når de begge springer og leker.

    En ting jeg trener på en del er kontakt.
    Når man har kontakt med hunden er det mye lettere å kommunisere både
    hjemme, på treningsban og ute. Jeg prøver å få kontakt mens vi koser eller
    leker og generellt i natulige situasjoner.



    God kontakt.

     

     

     


  • Et lite tilbakeblikk til sjølivets dager.



    Jeg kom over sangen av Karin Bremnes - Hurtigruta og da ble alle tanker satt tilbake
    til den tiden jeg jobbet på havet. Det er en opplevelse som ikke kan beskrives.
    Den må føles i kroppen, ansiktet og psyken.

    Først jobbet jeg på en båt ved navn M/S Mali Rose.
    Her var vi skipper, styrmann, stuert, maskinist og meg.
    Så i hovedsak var det disse 4 jeg så på 4 uker.
    Denne båten fraktet fiskefòr for Ewos. Her var det ikke noe vakt system.
    Vi jobbet når vi måtte jobbe, å sov gjorde vi når båten gikk fra sted til sted.
    Så 2 timers søvn her og der i løpet av noen uker var ikke uvanlig.
    Kan si at det var noe kaffe, red bull, cola og sjokolade som ble inntatt.

    Her ombord var vi så lite folk at vi måtte alle trå til, for alle oppgaver som måtte gjøres.
    Jeg var med på velikehold av motorer med olje skift, filter skift osv.
    Jeg laget mat "ikke ofte, da de ikke var glad i svidd mat".
    Styra båten, kjørte truck osv.


    M/S Mali Rose, med stuerten som poserer på dekk.


    Her losser vi til en fòr flåte.


    Kai på Halsa.







    Tungt å arbeide. Charlotte som er min gode veninne var ekstra mann om sommeren
    når det var veldig mye å gjøre.

     


    Røst.




    Ved kai i brønnøysund og redigert.

     


    Jeg jobbet ombord her i 1,5 år.
    Så fikk jeg jobb ombord på M/S Vesterålen.
    Det var en helt annen arbeidsplass. Her var det masse folk å se hele tiden, og
    vi hadde bare våre oppgaver, her var det ikke slik at alle gjorde allt.
    Men det som var godt var at her hadde vi 6timer arbeid og 6 timer fri gjennom alle
    3 ukene. Gikk over til 8/4 etter hvert, noe som også var veldig greit.



    Kai i kristiansund.


    Når man jobber til sjøs får man en ekstra familie. Man blir tatt godt vare på
    av kollegaer og venner som man skaper.
    Selfølgeli får man det også på land, men man ser ekstra godt etter hverandre
    ombord siden man er sammen hele tiden.
    Passer på at hverandre kommer seg på jobb, om ikke er det noen som banker på
    døren.
    Man sitter ofte i pausene å snakker om folkene hjemme, hva man skal gjøre
    på frituren eller hva man har gjort.
    Man feirer jul, nyttår og 17.mai sammen.

    Helt spesiell opplevelse som er jeg så glad jeg har fått opplevd.
    Kunne ikke vært foruten.






  • Som hund og katt.



    Jeg er medlem at en gruppe på facebook som heter Eurasier Norway.
    Her om dagen snakket jeg med oppdretter om kattene og hunden her,
    og en liten stund etterpå så jeg at ei som har valp fra samme kull
    spurte om det samme.

    Som mange har hørt så er det et ordtak som heter som hund og katt.
    Og det menes som de som ikke går sammen.
    Fra naturens side, så har katt og hund et veldig forskjellig kroppspråk.
    Når hunden loggrer er den glad, gjør en katt det, så er det en beskjed om
    å holde seg borte, for da er den irritert eller sint.
    Eller som jeg ser ofte med min katt, så er det like før den "angriper" eller
    leker i mange settinger.
    Katter kan ofte stirre og for hunden menes dette som en trussel.
    Katter har også lett for å springe avgårde, og dette får frem jaktinstinktet
    til hunden, og den vil selfølgeli springe etter, noe som får katten til å bli
    enda mer redd.

    Når jeg var lita så hadde vi en golden retriver hjemme.
    Han og blandingskatten Gråtass, var gode kompiser. Katten lå
    bestandig inntill han og sov.


    "Gråtass, som nå er avliva. Som ble 18 menneskeår"

    Det å få hunden og katten til å sove sammen er det mange vil, men ikke noe
    vi burde trakte etter. Katten og hunden skal ikke tvinges sammen, heller la de
    ta det i deres tempo.
    Om dyrene klarer å omgås hjemme uten å flyge i hverandre, mener jeg at
    det er greit.

    Her hjemme har jeg to katter:

    Den oransje har navnet Lillepus "med sine 5-6 kilo".
    og den andre heter Akillies.

    Lillepus kan godt leke med Lucie, mens Akillies er mer skeptisk.
    Men hans erfaring med hunder er ikke bra. Han har blitt nærmest angrepet
    av hund, og syntes ikke noe om de.
    Men faktisk så klarer han og Lucie å gå forbi hverandre ganske nærme, og bare
    etter 2 uker, så er det kjempe bra.

    Lillepus kan godt være den som får frem en lek med Lucie.
    Spesiellt i går så hadde de det kjempe morsomt med at pusen sprang i sofan og
    slo labben i Lucie som lå nedenfor sofan, og at han kan jakte på henne,
    og hun er ikke seint å slenge seg med.
    Så i går kveld var det full guffe i stua med katt og hund.
    Så disse to kommer nok til å bli ganske gode buddiser etter hvert.
    Her er en 2 små filmer:



     









    Grunnen for at de klarer å være så nært er for at Lucie tar tegnene kattene sender
    når det er nok.
    Løfter de poten opp så går hun unna, eller så får hun en labb på snuten "uten klør",
    og da går hun helt bort eller finner på noe annet, og det er betryggende for kattene.
    Hun vokste opp sammens med katter hos oppdretter, og dermed er det lettere for
    henne å ta tegn fra de.

    Men et tips jeg har fått er å klippe klørne til kattene også, for å være sikker
    at ingen hundeøyner blir skadet når de er for nyskjerrig.
    Dette skal jeg gjøre, og er et ganske godt tips.
    For valper er nyskjerrige, og øynene er da ganske utsatt til for skarpe katteklør.

    Også er det veldig lurt at katten har et fristed der den kan slappe helt av uten
    å være redd for at hunden skal komme.
    Her har jeg et stativ som går helt opp til tak, der kattematen er, så har også kattene
    hele 2.etj og være i. Når de to største der her, får de også så masse kos de bare vil
    i ro og fred.



  • Siste dag av Lydighetshelgen.



    I dag var tredje og siste dag av Lydighets helgen.
    Både jeg og Lucie har koset oss masse. Det er sosialt og man lærer
    utrolig masse av å se på de andre, og ikke minst får man inspirasjon
    til å begynne å trene ting selv.
    Et tips jeg fikk var å trene på forskjellige kategorier innen for lydighets
    klasse 1,2 og 3. Jeg fikk med boka klikkertrening når vi kjøpte Lucie,
    og der det står hvordan man kan gå frem for å lære de forskjellige kategoriene.


    Her er et bilde av den Amerikanske Akitaen.
    En ung og nyskjerrig gutt.

    I dag på kurset ble det litt repetisjoner av gårdagen med det
    føreren ville trene på.

    Var noen hunder under trening som kom å snuste på buret
    til Lucie, men det var ikke noe problem, hun ble ikke redd,
    heller nyskjerrig.
    Men jeg ser at jeg må ta henne med i forskjellige settinger
    med hunder.
    I dag når jeg var ute å luftet henne, var også Akitaen ute,
    og Lucie hadde så lyst til å hilse, så en god mulighet for å trene
    kontakt, og til å være første gang å trene kontakt med annen
    hund i nærheten, så var hun veldig flink.
    Så når vi kom inn, å hun skulle ligge i buret igjen, så slokna hun
    ganske fort.
    Vi dro hjem til pausen i dag også, men før vi dro så fikk hun gå
    litt løs inne i hallen, og prøvde meg på litt innkalling, men var
    så masse gode lukter der som folkene satt, at hun hadde mest
    lyst til å være der, så ble mest sosialisering og masse kos.

    Etter mye inspirasjon av andre som trente med apport i dag, så
    fant jeg en som vi hadde lånt hos svigermor før, og tok den frem
    for å se hva hun gjorde med den. Til slutt så plukket hun den opp å sprang
    avgårde. En stort pluss at hun faktisk tok den opp, og viste såpass
    interesse at hun sprang avgårde med den.
    Over all min forventning.

    Nå ligger hun strak ut i den dypeste søvn.







  • Lydighetskurs.



    I dag var det første dag av praksis på lydighetshelgen.
    Er veldig mange forskjellige hunder med forskjellige ting som de vil trene
    og få råd til.
    På dette kurset er det rottweiler, Jack russel Terrier, kongepuddel, Eurasier,
    Amerikans Akita, Flat Coat, Newfoundland, Schäferhund og fler som
    jeg ikke kommer på nå.
    Spennende å høre om treningsmetoder, bruksområde til de forskjellige hunder,
    hva man burde trene på og ha som grunnsteiner fra man har valp.





    Lille observatøren.




    Treningen med Lucie:

    Jeg begynte sånn smått etter 2-3 dagen med litt trening.
    Andre økten holdt jeg på for lenge i forhold til hennes modus, og mistet dermed
    oppmerksomheten hennes og treningsmotivasjonen.
    Jeg var enda inne i den fasen å lære å kjenne henne, også innen trening.
    Fra før, vet jeg at med Eurasier sier de korte økter, spesiellt med valp.
    og å gjøre meg som trener, mye mer spennede en det andre som skjer.
    Ikke minst trene i rolige omgivelser i begynnelsen.

    Nå har jeg 2-3 økter for dag i bare 1-2 min.
    jeg slutter når hun er på topp, og leker masse etterpå, slik at trening blir
    forbunnet med noe gøy.
    Så nå hver gang jeg fikser klar godbiter, kommer hun springene og blir kjempe
    gira.
    Har til nå lagt inn ord på "sitt", og holder på med stå og ligg.
    Spesiellt også småtrener vi hele tiden på innkalling.
    Eks. når vi er ute på oppdagelsesferder eller bare ute på lufting så gjør jeg meg
    spennede og roper på henne, da kommer hun som regel.
    Men klart, er nesen dypt i bakken så nytter det ikke, men nå har hun vært her i 1,5
    uke, så mer forventer jeg ikke nå. Tar det i rolig tempo og heller passer på at hun
    ikke går lei. For da blir det ikke morro å trene.

    I går var vi på klubbhuset og hadde litt teori og gjennomgang av hundene, og da var
    hun med. Var masse kos med forskjellige folk, før hun tusslet rundt om og fikk
    snuse. Gikk ikke lange tiden før hun la seg ned på gulvet og sov.

    Så i dag på kurset hadde jeg henne med. Vi var bare med som observatører og ser på.
    Lærer utrolig mye av det. Og hun fikk god trening med lyder, lukter, mennesker,
    hundebjeff osv. Men som er rolig sjel som hun er, så sov hun godt i buret. Helt rolig.
    ikke en lyd. Så litt uttpå dagen kjørte jeg henne hjem, så hun fikk være med Tor Inge
    til jeg var ferdig på kurs. Det er for lenge for en liten valp og være med en hel dag.
    Så i morgen blir jeg til å gjøre det samme. Inne i hallen der vi er fikk hun også gå løs
    og snuse og hilse på folk når det var pause. Og da snek jeg inn litt innkalling.

    Ellers så har vi hjemme introdusert for ordet NEI. Det forstår hun.
    Om hun finner en sokk eller et klesplagg til Aleksander og henter, sier jeg ordet nei,
    så slipper hun med en gang. Samme om hun prøver å gnage på bordet. Så det forstår hun.
    Også når hun får ros for gode ting, så løfter ørene seg med en gang, og forventning i kroppen.

    Prøvde meg litt på targeting i dag, som er at hun skal ta snuten på handa mi. Vi gjorde
    bare det 3-4 ganger siden det har vært en nok lang dag i dag, men dette forsto hun.
    Hadde lyst til å gnage litt på handa, men det er ikke lov.



    "Se så flink jeg er å sitter. Godbit takk".

     

     

  • En tur til sjøen.



    Etter Aleksander var levert i barnehagen i dag, fant jeg ut at jeg skulle ta Lucie
    med meg en liten tur til sjøen. Når vi først var i bilen, så er det rett nedenfor her
    vi bor, så vi stoppet bare der.
    Hun har vært ved sjøen hos oppdretter, så dette var ikke noe som var skummelt.
    Eneste som hun ikke likte er når det er vanndammer på veien, eller masse vann
    å gå i, da stopper hun opp.



     

    Fin utsikt over sundet mot Sortland.

     



    Etter en liten stund var det hjem igjen.
    En liten tur er nok og nå ligger hun strak ut og sover.

    I kveld skal vi på klubbhuset til Sortland Hundeklubb og første dag av Lydighetshelgen.
    Vi skal bare være observatører, så skal Lucie bli med i morgen og en liten tur på
    lørdag og søndag for å hilse på alle folkene under pausene.

    Da skal jeg prøve å huske på cameraet for å ta bilder.


  • Carve Canem Luxuria Lucie



     

     Det er hele stamtavle navnet til vårt nye familiemedlem.

     
    Det er en liten Eurasier valp som vi hentet forrige tirsdag.

    Historien:

    Den sørgelige historien til vår tidligere hund Rico "kan leses her"

    Vi har hele tiden tenkt at vi skulle ha en hund til når Rico ble voksen og kommet helt ut
    av puperteten.
    Når vi var på treningshelg innen lydighet, så fikk jeg øynene opp for Eurasier.
    Da sa jeg klart i fra at når Rico ble voksen så ville jeg ha en slik.
    Så der falt valget.

    Jeg fikk hilse på to stykker under fler omstendigheter og jeg ble bare sikkrere.
    også når jeg leste om de.
    Om rasen Eurasier kan leses her.

    Når vi skulle velge oppdretter denne gang, var vi veldig skeptiske, siden vi hadde brent oss litt
    før, og tok kontakt med mange.
    over telefon og mail.
    Siden dette er en rase som trenger masse sosialisering også fra oppdretter så undersøkte vi
    ekstra mye.

    Vi kom i kontakt med Beathe Pilskog på kennel CarveCanem og jeg snakket masse med
    henne,undersøkte hjemmesiden og bloggen ble jeg sikker.
    Jeg fant ikke en ting jeg kunne sette fingeren på som ikke var bra.
    Kanskje det eneste at noen sier man burde velge oppdretter som bare har en rase,
    men her ser jeg ingen ulempe i det hele tatt.
    Hun er veldig inne i rasen og miljøet, og sosialiserer dem veldig godt.
    Et stort pluss, og noe som betydde mye for oss var at hun hadde barn rundt samme alder
    som våre største daglig i huset og ikke minst to katter, siden vi har katter selv.

    Når termindatoen nermet seg til tispa så var det stor spenning i huset.
    jeg satt å oppdaterte bloggen fortløpende for å se om det var kommet valper.
    Ingen ting var sikkert. Man vet aldri hvordan er fødsel forløper seg, heller ikke
    om det ble vår familie som kom til å få valp.
    så når jeg fikk mail og at det var en tispe som ville flytte nordover så var gleden
    stor. Jeg kunne senke skuldrene litt.
    Men enda så er det kritisk periode de første ukene.
    Heldivis så var alle som ble født levende friske å raske "en gutt var dødfødt"

    Så perioden her og frem til vi skulle hente henne, var tankene mine ofte en
    annen plass. Jeg var hele tiden og så etter bilder og oppdateringer
    ofte på facebook og bloggen.

    Så var dagen her, og vi skulle reise nedover for å hente hjem lille Lucie.
    Det var planlagt at Aleksander skulle overnatte hos farmor "mor", siden
    vi ikke var hjemme før i 1-tiden på natta.

    Når vi kom til flyplassen i Ålesund møtte vi Beathe her.
    Hun hadde med seg Pappa`n Albert av Geerbach,
    mamma`n Celia av Geerbach, Carve Canem Kandis Kamelia og
    lille Carve Canem Luxuria Lucie.


    På begge bildene ser vi:
    f.v Albert, Amelia med Lucie på fanget og Celia.




    Til tross for masse folk, busser, fly, rullekofferter var alle hundene rolige.

    Når vi hadde pratet i noen timer, og fikset allt av papirer, dro de hjem, og vi inn
    på flyplassen for å spise litt middag. Når vi skulle gå gjennom sikkerhetskontrollen
    kom vaktene og ville hilse på lille valpen, og ble super sharmerte "kanskje ikke så rart".



    Og her sovnet hun mens vi spiste.
    prøve å lage god plass i sofan til henne, men hun likte bedre å ligge slik.

    På flyet var det litt i ca. 30 sek til oslo, men så var det stille hele flyreisen videre.
    litt lufting på Gardemoen og her igjen så fikk vi masse smil retter mot valpen og noen
    ville stoppe å prate, hvilken rase og div.
    Her var hun sliten, så hun ble i armene mine meste parten av tiden.

    Bilturen hjem stoppet vi en gang slik at hun fikk gjort i fra seg, men så sov hun hele
    turen ellers.
    Veldig rolig liten valp. Men kanskje ikke så rart etter alle nye inntrykk og mennesker.
    Når vi kom hjem, fikk hun hilset litt på kattene og strekt godt på føtterne før vi tok henne
    med oss og gikk til sengs.
    Hun var bare voken noen ganger og snudde på seg, ellers sov hele natten.

    Men så om morgenen var jeg for treg til å ta henne ut så det ble et uhell inne.
    Hver natt *bank-i-bordet* har hun sovet, og vi har ikke trengt å stå opp for å gå ut.
    Jeg hadde egentlig forberet meg på å stå opp x-antall ganger for lufting osv.
    Men neida, ikke her.

    Ellers så er det en rolig valp "joda, tulltak får hun av og til, men det er jo faktisk
    en valp, så noe annet hadde bekymret meg."
    Hun er snill, veldig rolig med Aleksander og elsker barn.
    kommer det barn inn i huset, går lillehalen som en propell.





     



     

     

    Har ikke hatt camera fremme de siste dagene, men flere bilder vil komme.
    Oppdatering om trening, tilpassning og hvordan dagene med valpen kommer det også
    en god del av fremover.





  • Ny data.



    Siden nettsiden plutselig oppdaterte seg, og datan har slått seg av noen ganger
    mens jeg har holdt på å skrive innlegg, orker jeg ikke å prøve å skrive et langt
    innlegg på nytt før jeg har fått ny dataen.
    Den ble sendt i dag, og forventet leveringsdato er senest fredagen.
    Så bloggen blir nok ikke oppdatert før det.

    Men da kommer det innlegg om det nye familiemedlemmet, den første tiden
    og masse bilder som jeg har tatt.

    Et bilde:

     

     

     




  • Les mer i arkivet Juli 2015 Juni 2015 Mars 2015
    Mona Elisabeth

    Mona Elisabeth

    Denne bloggen blir skrevet av Mona Elisabeth. Jeg er hobbyfotograf og Ingeniørstudent. Bloggen består litt av min hverdag men også en del av forskjellige temaer som opptar meg. Bloggurat.

    Norske blogger

    Kategorier


    Bilder Blogg Carve Canem Luxuria Lucie Dyrebeskyttelsen/dyr dyretrening Familien Foto Graviditet Hunder husbygging interiør Mamma Meg mine tanker Mitt liv til sjøs Nikon D3000 Samliv, helse og sånt skole Tips og triks trening og kosthold ut på tur økonomi

    Arkiv


    Juli 2015 Juni 2015 Mars 2015 Februar 2015 Januar 2015 Desember 2014 Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Januar 2013 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011 April 2011 Mars 2011 Februar 2011 Januar 2011 Desember 2010 November 2010 Oktober 2010 September 2010 August 2010 Juli 2010 Juni 2010 Mai 2010 April 2010 Mars 2010 Februar 2010 Januar 2010 Desember 2009

    Siste innlegg


    Viktighet med Kastrering av katter *bilder* Matematikk yey eller nei? Ut på fjelltur. Fosterhjem for dyr. Bilderas. Søndags tur i fjæra. *bilder* Tur i fjæra. Gratulere med overstått kjære Benjamin. Gratulere med overstått kjære Ane-Helen. Bursdager og invitasjoner.

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    Ina Anjuta

    Annonse



    hits